Vi er alltid tilgjengelig når dere trenger vår hjelp.

Minnevers



1. I sorg ved din båre vi sammen står,
og takker for alt gjennom mange år.
Dypt i hjertet vi minnene gjemmer,
og deg min kjære, vi aldri glemmer.
53. Øyet kan smile, munnen kan le, men gråten i hjertet
kan ingen se.
2.
Alltid andres ve og vel.
Aldri sparte du deg selv.
En inderlig takk fra dine kjære.
Din godhet og omsorg
vi i minnet vil bære.
54. I vårt hjerte, i vårt sinn, er du alltid lukket inn.
3.
Alltid kjærlig, god og mild,
aldri vi deg glemme vil.
55. Tålmodig du led, hvil nå i fred.
4.
Skjønt å få hvile når kreftene svikter,
trett etter livets vekslende strid.
Skjønt i den evige hvile å sove,
vi ønsker deg alle hvile i fred.
56. Hvor tungt og øde hvor trist her hjemme når den vi
elsket forlatt oss har. Ei mer få høre din kjære stemme.
Kun gode minner om deg vi har.
5.
Et strevsom liv har ebbet ut,
en flittig hånd har dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet.
57. Rom. 14, 8: Lever vi, så lever vi for Herren, og døyr vi,
så døyr vi for Herren. Enten vi lever eller døyr, så høyrer
vi Herren til.
6.
Ditt hjerte som slo så varmt for oss alle,
og øyne som våket og strålte så ømt,
har stanset og sloknet til sorg for oss alle,
men hva du har gjort, skal aldri bli glømt.
58. Så er den venen ikkje mist som sovnar inn i Jesus Krist,
men går igjennom skodde-eim til liv og ljos i himmelheim.
7.
Hjemmet du vernet så trofast og sterkt,
hverdagens strev var ditt krevende verk.
Ømhet og troskap du stilt flettet inn,
minnet om deg lever dypt i vårt sinn.
59. Et hjerte av godhet har sluttet å slå. En gavmild hånd har
dovnet. Vondt å miste, vondt å forstå, men fred du fikk
da du sovnet.
8.
Så lukker vi deg i våre hjerter inn,
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt bo i våre sinn
som et kjært og dyrebart minne.
60. Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde, som stiger fra himlen ned.
9.
Så tomt å stille det blir her hjemme,
når den man elsket forlatt oss har,
ei mere høre din kjære stemme,
takk for alt du for oss var.
61. Så er jeg frelst, så er jeg fri så har jeg vunnet frem.
Så er min strid med ett forbi, så er jeg i mitt hjem.
10.
Stille kom døden, den kom som en venn,
tok far/mor ved hånden
og leide han/henne hjem.
62. Hjertet som banket for andre, for alltid har stilnet av.
To flittige hender er foldet, som aldri tok, men gav.
Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill.
For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil.
11.
Jeg gråter fordi du er borte,
og i glede fordi du har levd.
Lar tårene renne
slik de aldri har gjort det.
Et hjertegodt menneske
har døden nå krevd.
63. Du vår søte lille jente, livet ditt så brått endte,
og hver en dag vil solen skinne og du forblir i
vårt minne.
12.
Ditt liv du alltid bygget
på kjærlighetens grunn.
Du tenkte først på andre
helt til siste stund.
64. Vår alles kjæreste har gått bort. Livet ditt ble
så altfor kort. Uten deg vil dagene bli harde.
Men de gode minnene vil vi trygt bevare.
13.
Du var så vond å miste.
Du var så god å ha.
Men alle gode minner,
kan ingen fra oss ta.
65. Du var alltid for oss så hjelpsom og god.
Livet det nøt du, og tok oss om bord.
Brått ble du borte, det gikk altfor fort.
Minnet er kjært, men savnet er stort,
i våre hjerter vil du alltid bo.
14.
Å møtes og skilles er livets gang.
Å skilles og møtes er håpets sang.
66. Du var som ein vind, med liv i ditt sinn.
17 år den varma, så altfor tidleg den stilna.
15.
Et hjerte kan slå,
et hjerte kan briste.
En venn kan man ha,
en venn kan man miste.
Men i våre hjerter er du gjemt.
For en som deg blir aldri glemt.
67. Når siste storm er en gang ridd av, og hjemmets
kyster jeg skimter, jeg ser i solglans er annet hav,
krystall som funkler og glimter. Jeg skuer portens
perlerader, og hører englenes myriader som hilser
meg velkommen hjem.
16.
Mot sykdom og smerte
du kjempet og led.
Vi savner deg sårt,
Men unner deg fred.
68. Avskjeden stund for alltid er kommet, solen har
senket sine stråler i fred. Stille er vår siste hilsen.
Den siste vi hvisker, sov godt, kjære...... Hvil nå i fred.
17.
Så kom dagen og siste timen,
livets vei til ende var.
Takk for dager, takk for minner.
Takk for alt du for oss var.
69. Herren gir oss mange goder her i livet om igjen, men han
gir oss kun en moder, henne får vi ei igjen.
18.
Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvant.
Jeg finner nok frem.
(Kolbein Falkeid)
70. To vennlige øyne er lukket, din munn vil alltid være taus.
Du ødslet med varme og omsorg, med kjærlighet var
du så raus.
19.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.
Takk for all kjærlighet
du lot oss få.
71. Borte fra legemet, hjemme hos Herren.
20.
Takk kjære, for alt du var,
for lys du tente,
for smil du gav.
Du sovnet så stille
i ungdomsvår,
nu intet ondt
deg mere når.
72. Eg ser at du kjempar. Så mange skuggar over blikket ditt.
Så mange tårer i ditt smil. Men handa di er full av varme.
Du møter meg med ditt forråd, ditt fargespekka liv.
Kor rik eg er som får vere i din nærleik. Eg treng ikkje
spørja deg korleis du har det. Eg kan ikkje løfta børa di av.
Du veit det. Vi er saman ved ei kjelde.
Vennskapets brunn.
21.
Fra ditt liv så lett vi finner,
gode, rike, vakre minner.
73. To snille hender, et stille smil. Et lunt sinn har fått sin hvil.
22.
Fra livet til døden
er veien så kort,
vi kan ikke fatte
at du er gått bort.
74. Et hjerte av godhet har sluttet å slå, den evige hvile er
kommet. Vi takker for alt du i livet oss gav, av glede,
omsorg og varme.
23.
Fritt suser trærne
rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
som dagen deg hilset.
Stilt hvisker vinden:
”sov i ro”.
75. Ingen er med oss for alltid, tiden forsvinner så
fort, men minnene får vi beholde, til lindring når savnet er stort.
24.
Ha takk for hvert smil du gav,
og hver bønn du bad.
76. Et lys blåste ut. Høyt elsket - dypt savnet.
Du vil alltid være i våre hjerter.
25.
Hjertet som banket for andre,
for alltid har stilnet av.
To flittige hender er foldet,
som aldri tok, men alltid gav.
77. Et hjerte av godhet, har sluttet å slå. En gavmild hånd
har dovnet. Vondt å miste, vondt å forstå, men fred
du fikk da du sovnet.
26.
Hva du led, det ingen kjenner.
Stille selv du smerten bar,
smilte dog blant dine venner.
Takk for alt du for oss var.
78. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet,
og du fikk fred.
Vi glemmer deg aldri. Vi møtes igjen.
27.
Hvil i fred. 79. Et stevsomt liv er ebbet ut, en flittig hånd er dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt. Ditt gode hjerte sovnet.
28.
Hvil nå, vår kjære.
Døden du valgte.
Grensen var nådd.
80. Stille, så stille du sovnet. Tappert din sykdom du bar.
Flittige hender har dovnet. Ditt lyse minne tilbake vi har.
Takk for alt du for oss var.
29.
Høyt elsket, dypt savnet. 81. Ditt gode humør i hjerte vi gjemmer. Vi savner deg alle,
du var oss så kjær. Ditt minne vil alltid stå oss så nær.
30.
Livets sol er gått ned,
sov nå søtt og hvil i fred.

Stille du vandret, stille du led, hvil nå i fred.
31.
Minnes deg i all vår tid,
du var kjærlig, god og blid.
82. Jesus vant og jeg har vunnet.
32.
Så lite vi vet når dagen rinner,
om neste dag mer solen skinner.
Det ble den siste, og du fikk kveld.
Vi fikk ei tid til å ta farvel.
83. Fred, kviskar trærne rundt staden du elska. Farvel,
nikkar blomane du stelte så fint. Takk kvitrar fuglane
du stelte kvar morgon. Stilt kviskar vinden: Kvil i fred.
33.
Nå har du kjempet ut,
og hviler hjemme hos din Gud.
84. Takk for din omsorg og varme, du var oss alle så kjær.
34.
Stille du vandret tålmodig du led,
nå er du hjemme hos Jesus i fred.
85. Nå er du fri all nød og smerte, og hviler trygt ved
Jesus hjerte.
35.
Størst av alt er kjærligheten. 86. Flittig du var så lenge du orket. Fredsomt og gavmildt
du levde ditt liv. Sovnet da Herren livstråden kuttet.
Kjært er ditt minne. Hvil i fred.
36.
Du kjenner aldri mer den milde, svale vind
som kom strykende langs fjellet
og ga glede i ditt sinn.

Dine skritt finnes ei mer i naturens vakre prakt,
den bærer deg som et minne
når du kler deg i dens drakt.
87. Stå ikke ved min grav og gråt, jeg er ikke død.
Jeg er i blomstene som spirer om våren.
Jeg er i solstrålene som varmer om sommeren.
Jeg er i vinden som flyr over kornåkrene om høsten.
Jeg er i snøstjernene som faller om vinteren.
Stå ikke der og gråt. Jeg er ikke død - jeg lever i dere.
37.
En liten engel til oss kom,
hilste blott og vendte om.
88. Ingen er med for alltid, tiden forsvinner så fort,
men minnene får vi beholde, til lindring når
savnet er stort.
38.
Sårt er savnet. 89. Ein forsiktig tegna blomst til minne om eit forsiktig
tegna menneske. Vakker på sin særegne måte,
men for skjør til å leve her hjå oss.
39.
Takk for alle gode minner.
Takk for alt du for meg var.
Takk, når vi nå avskjed tar.
90. Mor hvor du er kjærlig, mor hvor du er god.
Aldri, aldri noen, bedre meg forstod.
40.
Takk for din kjærlige omsorg
for oss alle.
91. To blå øyne vi nylig så, i dem vår hjem og vår
verden lå. Det flammende smilet og barnets
fred, vi glemmer dem aldri i evighet.
41.
Du var oss alle
så inderlig kjær,
du gav oss så mye,
du sto oss så nær.
Du kjempet så tappert
- sykdom til tross,
du gav aldri opp håpet
- du trøstet oss.
92. Vi har en liten søster, vi har en liten bror.
Som er litt annerledes, enn andre barn på jord.
De kom til denne verden, det vanskelige sted,
med mindre håndbagasje,
enn vi er utstyrt med.
42.
La ankret falle, jeg er i havn. 93. Ditt gode humør i hjertet vi gjemmer, din godhet
og trygghet vi aldri glemmer. Vi
savner deg alle, du var oss så kjær. Ditt minne
vil alltid stå oss så nær.
43.
Du gikk fra oss så
alt for fort,
følte ennå du hadde
så mye du skulle gjort.
94. En sjel er gått inn gjennom himmelens port.
Den livstrette vandrer er fremme.
Så inderlig sårt fra oss gikk du bort, men selv
er du endelig fremme.
44.
Vi vil savne deg. 95. Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket.
Farvel, nikker blomstene du vernet så tro.
Takk, hvisker fuglene du var så glad i.
Mildt hvisker vinden: Sov i ro
45. Et hjerte av godhet har sluttet å slå,
den evige hvile har kommet.
Vi takker for alt du i livet gav,
av glede, omsorg og varme.
96. Si ikke med sorg at hun er død. Si heller med
takk at hun har levd.
46.Du så meg den gang jeg var foster,
i din bok ble alt skrevet opp, mine dager
ble dannet, før en eneste av dem var
kommet. (Salme 139)
97.Ikke før veven har stilnet og skyttelen har sluttet
å slå, skal Gud trekke teppet til side så vi rett kan
forstå, hvorfor de sorte tråder så vel som gylne
bånd, er en del av mønsteret i Mesterens dyktige hånd.
47.Hva du led vi lite visste. Stille selv du smerten
bar. Tapper var du til det siste. Takk for alt du
for oss var.
98.Som døden den siste time, og livets vei ved ende tar.
Hvor tungt og tomt, hvor trist her hjemme, den vi elsket
forlatt oss har. Aldri mer få høre din kjære stemme,
kun gode minner vi alltid har.
48.To strevsomme hender har lagt seg til ro.99.
En liten engel til oss kom,
hilste blott og vendte om.
49.Mye du led hvil nå i fred.100.
Du kjenner aldri mer den milde, svale vind
som kom strykende langs fjellet
og ga glede i ditt sinn.
50.Eit strevsomt liv har ebba ut, ei flittig hånd er
dovna, din arbeidsdag har nå tatt slutt, ditt
gode hjarta sovna.
101.
Dine skritt finnes ei mer i naturens vakre prakt,
den bærer deg som et minne
når du kler deg i dens drakt.
51.Du kjempet for sannheten. Du klarte ikke løgner.
Ikke alle forstod deg. Den freden du har fått nå
kan ingen ta fra deg. Hos Jesus du hviler. Han
var du glad i.
102.
Å møtes og skilles er livets gang.
Å skilles og møtes er håpets sang.
52.Sov du kjære vennen vår, sov i stjerneskinnet.
Takk for alle dager, takk for år og hvert lyse minne.
Takk for håp i ordet "vi", takk for gleden du fikk gi.
Takk for kos og klemmer, vi deg aldri glemmer.



Utskriftsversjon

2012 © Lister Begravelsesbyrå - Alle Rettigheter Reservert - post@listerbegravelse.no - Mobil: 91 88 01 09 - Utviklet av: RT Reklamebyrå AS